Sjøforsvaret
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sjøforsvaret (også kaldt Kongelige norske marine) er den militære gren i Norges forsvar som varetager maritime opgaver i fred, krise og krig i nationale og internationale sammenhænge. Sjøforsvaret har en styrke på 3.700 mand i fredstid og 4.500 ved mobilisering. Marinen opererede i 2008 godt 70 fartøjer. Den norske kystvagt (Kystvakten) er en separat afdeling underlagt Sjøforsvaret, modsat i Søværnet hvor almindelige krigsskibe udfører kystvagtsopgaver.
Hurtige fakta Grundlagt, Land ...
Sjøforsvaret | |
---|---|
Sjøforsvarets logo | |
Grundlagt | 1814 (1509) |
Land | Norge |
Størrelse | 3.700 mand |
Slag og krige |
Grevens Fejde (1534-36) Den Nordiske Syvårskrig (1563-70) Kalmarkrigen (1611-13) Torstensson-krigen (1643-45) Karl Gustav-krigene (1657-60) Skånske Krig (1675-79) Den Store Nordiske Krig (1700 & 1709-20) Slaget på Reden (1801) Københavns bombardement (1807) Kanonbådskrigen (1807-14) Treårskrigen (1848-51) 2. verdenskrig (1940-45) |
Ledere | |
Forsvarssjef | Sverre Diesen |
Generalinspektøren for Sjøforsvaret | Kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen |
Kendte ledere | Peter Tordenskiold |
Insignier | |
Orlogsflag - Gøs |
- |
Luk
Sjøforsvarets opgaver omfatter:
- Overvågning og efterretning
- Suverænitets- og myndighedshåndhævelse
- Krise- og konflikthåndtering nationalt og internationalt (Deltagelse i internationale flådestyrker i NATO- og FN-regi).
- Krigsopgaver (forsvare de maritime forsyningslinjer samt mod invasion.
- Rednings- og miljøberedskab.
På norsk bruger norske orlogsfartøjer præfikset "KNM", (Kongelig Norske Marine), hvor man på engelsk bruger "HNoMS", ("His/Her Norwegian Majesty's Ship"). Kystvagtfartøjer bruger "KV" for Kongelige Vakttjeneste og på engelsk bruger de "NoCGV".