Nordiske dialektar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nordiske dialektar, eller nordgermanske dialektar, er ei gruppe ulike lokale dialektale variantar av den nordiske greina av den germanske språkfamilien, som tradisjonelt sett blir tala i nordlege Europa (Norden). Desse blir ofte omtala som folkemål, talemål, målføre, allmugespråk eller liknande.
Dialektane har utvikla seg frå norrønt og har gjennomgått ulike endringar i ulike delar av Norden. I Island utvikla det seg til dømes ingen dialektar takka vere samhaldet, det felles Alltinget og den tidleg blomstrande litteraturen. På den skandinaviske halvøya var det framfor alt innanfor kvart landskap eller distrikt, og på kyrkjebakken innanfor kvart sokn, at talespråket vart forma folk imellom.