Śāradāskrift
From Wikipedia, the free encyclopedia
Śāradāskrift (avledet av sanskrit: सरस्वती, sarasvatī, den hinduistiske gudinnen for lærdom) er et skriftsystem og en abugida som ble utviklet omkring år 800 e.Kr. med bakgrunn i brahmiskriften og var i utstrakt bruk til det 14. århundre. Det var i sin tur forgjengeren til gurmukhi. Skriftsystemet ble brukt til å skrive sanskrit og kasjmiri, og var tidligere svært utbredt, men ble etterhvert avgrenset til regionen Kashmir. Det brukes i dag svært sjelden, bortsett fra til seremonielle hensikter.