Akilles
From Wikipedia, the free encyclopedia
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden. Hans mor var nymfen Thetis og hans far Pelevs var konge av myrmidonere.
Akilles | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Ἀχιλλεύς | ||
Foreldre | Pelevs og Thetis | ||
Make | Deidamia, Briseis, Polyxene | ||
Barn | Neoptolemos | ||
Aspekt | Tapperhet, raseri | ||
Symboler | Rustning, spyd, skjold | ||
Tekster | Homer Evripides Ovid Pseudo-Apollodorus |
Akilles’ mest kjente bedrift under krigen mot Troja var å drepe den trojanske helten Hektor utenfor Trojas porter. Selv om Akilles’ egen død ikke blir omtalt i Iliaden, var det andre litterære tekster som fortalte at han ble drept mot slutten av Trojakrigen. Han ble skutt av Hektors bror Paris og rammet i hælen med en pil. Senere legender, som begynner med et dikt av Statius på 100-tallet e.Kr., videreutviklet myten om Akilles, og hevdet at han var usårbar over hele kroppen, unntatt i hælen da hans mor Thetis hadde dyppet ham i elven Styx som barn mens hun holdt ham fast i hælen, det eneste stedet hvor vannet ikke renset ham. På grunn av hans død fra et lite sår i hælen har begrepet «akilleshæl» blitt stående som et fast uttrykk for en persons ene eller store svakhet.[1]