Boeing B-52 Stratofortress
militær flytype / From Wikipedia, the free encyclopedia
Boeing B-52 Stratofortress er et strategisk langdistanse bombefly. Det er subsonisk, det vil si at det i likhet med alminnelige trafikkfly flyr langsommere enn lyden. Det har vært benyttet av United States Air Force (USAF) siden 1955 og erstattet på det tidspunkt Convair B-36 Peacemaker og Boeing B-47 Stratojet. Internt kalles flyet BUFF (Big Ugly Fat Fucker).[1][2] Selv om det ble bygget for å bære atomvåpen under den kalde krigen, benyttes det i dag primært til å bære konvensjonell bombelast, deriblant kryssermissiler. Flyet har en svært lang rekkevidde, bærer en stor bombelast og er økonomisk i drift sammenlignet med resten av United States Air Forces flåte av strategiske bombefly. Derfor er fremdeles 85 fly i tjeneste i USAF. Inntil videre er det ventet at flyene vil forbli aktive i tjeneste frem til 2050.
B-52 | |||
---|---|---|---|
En B-52H. | |||
Basisdata | |||
Rolle | Bombefly | ||
Opprinnelsesland | USA | ||
Produsent | Boeing | ||
Mannskap | 6 | ||
Første flyvning | 15. april 1952 | ||
Introdusert | Februar 1955 | ||
Produsert | 1952–1962 | ||
Antall produsert | 744 | ||
Enhetspris | US$14.43 millioner (B-52B) $9.28 millioner pr. 1962 (B-52H) $53.4 millioner pr. 1998 (B-52H) | ||
Status | 85 fremdeles operative | ||
Brukes av | United States Air Force | ||
NASA | |||
Dimensjoner | |||
Spesifikasjonene gjelder for | B52-H | ||
Lengde | 48,5 m | ||
Høyde | 12,4 m | ||
Vingespenn | 56,4 m | ||
Vingeareal | 370 m² | ||
Egenvekt | 83250 kg | ||
Lasteevne | 36750 kg | ||
Vekt (lastet) | 220000 kg | ||
Motor | 8 Pratt & Whitney TF33-P-3/103 | ||
Yteevne | |||
Topphastighet | 1 047 km/t | ||
Rekkevidde | 7 210 km | ||
Klatrefart | 31,85 m/min | ||
Bestykning | |||
Skyts | 1×20 mm M61 Vulcan gatling | ||
Bomber | ca. 31,5 tonn bomber og missiler i forskjellige konfigurasjoner | ||
Annet | |||
Andre varianter | A, B, C, D, E, F, G, H |
Etter at Boeing hadde fått tildelt oppgaven med å bygge flyet den 5. juni 1946, endret det seg gradvis fra å være et seksmotors turbopropfly med like vinger til å bli et åttemotors jetfly med pilvinger som på den endelige prototypen YB–52, som fløy første gang 15. april 1952 med «Tex» Johnston som pilot.[3] Flyet ble bygget for å kunne frakte atomvåpen under den kalde krigen, men har kun fraktet konvensjonelle bomber i kamp. En B–52 kan frakte opp til 31 750 kg bomber og missiler.[4] Navnet Stratofortress benyttes normalt kun i offisiell sammenheng. B-52 har vært i aktiv tjeneste i USAF siden 1955. Under Gulfkrigen i 1991 ble 40 % av koalisjonens bomber sluppet fra B-52 Stratofortress bombefly.
Bombeflyene inngikk i Strategic Air Command (SAC), inntil denne ble lagt ned i 1992 og flyene ble overført til Luftkampkommandoen (Air Combat Command, ACC). Slik forble det frem til februar 2010, da alle B-52 Stratofortress og Northrop Grumman B-2 Spirit ble overført fra ACC til den nylig etablerte Air Force Global Strike Command (AFGSC). Flyets prestasjoner i hastigheter like under lydhastigheten, og de forholdsvis lave driftskostnadene, har gjort at flyet har forblitt i aktiv tjeneste til tross for at det senere har kommet nye bombefly, som for eksempel North American XB-70 Valkyrie, overlydsflyet Rockwell B-1B Lancer og stealthflyet Northrop Grumman B-2 Spirit. B-52 feiret sitt 50-årsjubileum i aktiv tjeneste i 2005. Av andre fly med tilsvarende lang aktiv tjeneste kan nevnes English Electric Canberra, Tupolev Tu-95, Lockheed Martin C-130 Hercules, Boeing KC-135 Stratotanker og Lockheed U-2.)[5][6][7][8] B-52 anvendes også som moderfly for romfartøyer som X-15 og Pegasusraketter.