Baruch de Spinoza
nederlandsk filosof, oversetter og instrumentmaker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Benedictus de Spinoza (1632–1677), kalt Baruch Spinoza i synagogeprotokollene og kjent som Bento de Spinoza eller Bento d'Espiñoza i samfunnet han vokste opp i, var en nederlandsk filosof.
Baruch de Spinoza | |||
---|---|---|---|
Født | 24. nov. 1632[1][2][3][4] Amsterdam | ||
Død | 21. feb. 1677[1][2][3][4] (44 år) Haag | ||
Beskjeftigelse | Filosof, bibeloversetter, grinder of lenses, statsviter, grammatiker, teolog | ||
Far | Miguel de Espinoza | ||
Mor | Hanna Debora d'Espinoza | ||
Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
Gravlagt | Nieuwe Kerk[5] | ||
Medlem av | Collegiants (1660–1663) | ||
Påvirket av | René Descartes, Parmenides, Maimonides, Xenofanes, Niccolò Machiavelli, Ibn Tufail, Nicolas Malebranche, Giordano Bruno, Francis Bacon, Thomas Hobbes, Averroës, Demokrit, Epikur, Lucretius, Hasdai Crescas, Avicenna, Platon, Aristoteles | ||
Signatur | |||
Han blir sammen med René Descartes og Gottfried Wilhelm Freiherr von Leibniz regnet som en av de store rasjonalistene i filosofien på 1600-tallet. Han var også med på å legge et grunnlag for moderne bibelkritikk. I motsetning til Descartes gikk han ikke inn for en dualistisk verdensanskuelse, men var monistisk ved det at han betraktet altet som et eneste hele og betegnet det som «substans» (nøytral monisme).
Spinoza viste betydelig vitenskapelig begavelse, men bredden og viktigheten i hans arbeid ble ikke fullt forstått før etter hans død. Hans magnum opus, hans fremste verk, utgitt posthumt, er Ethica («Etikken»), hvor han gikk imot Descartes' sjel-legeme-dualisme. Det skaffet ham anerkjennelse som en av de viktigste bidragsytere til Vestens filosofi. Filosofen Hegel uttalte om alle samtidige filosofer at «Du er enten spinoziker, eller ikke filosof i det hele tatt.»[6]
Spinozas familie tilhørte Amsterdams portugisisk-jødiske miljø. Med tiden utviklet han meget kontroversielle ideer om riktigheten i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og det guddommeliges vesen. De jødiske lederne utstedte cherem (en form for bannlysing) mot ham da han var 23 år gammel, noe som førte til at han ble utestengt fra det jødiske samfunnet; også hans egen familie avviste ham og unngikk ham. Bøkene hans ble også forbudt av den katolske kirke. Spinoza levde et stille liv der han livnærte seg ved å slipe optiske linser, og avslo æresbevisninger inkludert prestisjefylte akademiske posisjoner. Han døde 44 år gammel av en lungesykdom, muligens av tuberkulose eller silikose forårsaket av det fine glasstøvet han pustet inn mens han slipte linser. Han er gravlagt på den kristne kirkegården Nieuwe Kerk i Haag.[7]