Elektrisk batteri
elektronisk komponent for lagring av energi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form.
Begrepet batteri er opprinnelig navnet på en samling av galvaniske celler, men har gått mer over til å bety en enkelt galvanisk celle. Strengt tatt er de fleste batteriene vi omtaler (AA, AAA, C og D) elementer eller celler, og ikke batterier. Eksempler på ekte batterier er 4,5-volts-batterier (som består av tre runde celler under papiret), og såkalte 9V-blokker. På bilbatteriet kan en se de enkelte.
Et batteri frigjør energien sin ved hjelp av en redoksreaksjon. Spenningen avhenger av energien som frigjøres i denne reaksjonen. For å lagre mest mulig energi, er det gunstig å bruke to stoffer som står lengst mulig unna hverandre i spenningsrekka. Den elektriske spenningen blir summen av oksidasjonspotensialet til stoffet som oksideres og reduksjonspotensialet til stoffet som reduseres. Disse kan leses ut fra tabellen over standard reduksjonspotensial.
Det finnes hovedsakelig to typer celler, kalt primær- og sekundærceller. Primærcellene kan ikke lades opp igjen når de er utladet, og pleier oftest å ha høyere kapasitet og spenning enn sekundærbatterier. Væskefylte celler kalles våtceller eller våtbatterier, mens de vanligste er tørrbatterier der elektrolytten er sugd opp av et nøytralt stoff og er i grøtform.
Et batteri eller en celle karakteriseres fysisk ved den elektriske spenningen mellom polene (tilkoplingene) og hvor mye energi som lagres når det er fullt (sekundærcelle) eller nytt (primærcelle). Spenning måles i volt, V og ladning angis oftest i ampere-timer, Ah. Multiplisert med spenningen blir kapasiteten målt i watt-timer, Wh, som er en energienhet.