Berlins sporvei
From Wikipedia, the free encyclopedia
Berlins sporvei (Berliner Straßenbahn) er et av de eldste og frem til idag største sporveisnett i verden. Det drives siden 1929 av Berliner Verkehrsbetriebe (forkortes BVG etter det opprinnelige navn: Berliner Verkehrs-AktienGesellschaft). Sporveisnettet har en lengde på 187,7 km og 377 holdeplasser.
Berlin hadde allerede 1865 hestetrukne sporvogner, i 1881 ble den første elektriske sporvogn i verden tatt i bruk i Berlin. Tallrike private og offentlige transportselskaper anla nye strekninger og konkurrerte om markedet. Mot slutten av 1800-tallet vokste linjenettet voldsomt og ble omstilt fra hestetrukne til elektriske sporvogner. Omkring 1930 hadde det en lengde på over 630 km. og 90 linjer. Alle transportselskapene ble slått sammen til BVG i 1929.
Etter andre verdenskrig ble BVG delt i et vestlig og østlig selskap, som ble gjenforent i 1992. Sporveislinjene i det vestlige Berlin ble frem til 1967 avviklet til fordel for U-Bahn og bussdrift, og idag finnes det sporvogner nesten utelukkende i den østlige delen av Berlin inkludert bydelen Köpenick. Det finnes imidlertid noen kortere strekninger i den vestlige delen som er bygget etter gjenforeningen – det gjelder linjene M13 og Tram 50 som er forlenget til Virchow Klinikium i bydelen Wedding, M10 fra (U) Eberswalder straße til (S) Nordbahnhof og fra (S) Warschauer Straße til (U) Warschauer Straße. I 2014 og 2015 ble M5, M8 og M10 forlenget til Hauptbahnhof.
Det finnes idag tilsammen 22 sporvognslinjer i Berlin. I desember 2004 ble linjenettet omregulert og de viktigste linjene fikk nå MetroTram-status (markert med M foran linjenummeret). Disse linjene kjører hele døgnet (med unntak av visse strekninger som betjenes 20 timer/døgn). Sammen med Metrobusser i de vestlige bydeler fungerer disse linjene som et supplement til Berlins metro.