Bygdeting
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bygdeting var i flere århundrer sentrum for lokalsamfunnet samt et organ for lokalt selvstyre og statlig kontroll med bygdene i Norge. Bygdetingene har en historie som sannsynligvis strekker seg tilbake til vikingtiden, og er beskrevet i Landsloven fra 1274. Fra 1590 var bygdetingene første rettsinstans i det norske rettssystemet. Dette systemet var aktivt fram til det gradvis ble svekket fra 1790-tallet, via opprettelsen av underdomstoler i 1880 til bygdetingene ble avskaffet i 1927.