Bygningsvern i Storbritannia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bygningsvern i Storbritannia baserer seg hovedsakelig på at byggverk av spesiell arkitektonisk, historisk eller kulturell interesse tildeles vernestatus, som listed building. Ordningen har vært i bruk siden den ble innført i Town and Country Planning Act 1947, og er pr. 2007 brukt på omkring en halv million byggverk eller deler av byggverk.
En vernet bygning kan ikke rives, utvides eller endres uten tillatelse fra lokale planmydigheter. Under behandling av slik søknad vil normalt et relevant regjeringsorgan bli rådspurt. Eierne av vernede bygninger er i en del tilfeller pliktige til å holde dem vedlike. Brudd på reglene kan føre til strafferettslig forfølgelse. Av denne grunn kan eier av en bygning som er foreslått vernet protestere mot verning.
De fleste byggverk som er med er vernet er vanlige hus av forskjellige slag, både private, offentlig og næringsbygninger. Men man finner også vernede broer, monumenter, skulpturer, krigsminnesmerker, milestolper, porter og annet. Fornminner, militære bygninger og ubebodde bygninger kan vernes under annen lovgivning, som scheduled ancient monuments. Naturområder, inkludert hager, kan også vernes under andre lover.