Den europeiske union
politisk og økonomisk union med 27 medlemsland i Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Unionens forløpere var EEC og EF.[3][4][5]
Den europeiske union | |||
---|---|---|---|
Nasjonalt motto: | |||
Forent i mangfold | |||
Innbyggernavn | EU-borger | ||
1. november 1993 | |||
Hovedstad | Brussel, Strasbourg, Luxembourg | ||
Tidssone | UTC+0 til +2 | ||
Areal – Totalt | Rangert som nr. 6.5 4 236 351 km²[1] | ||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 2,5 447 706 209[2] (2020) | ||
Bef.tetthet | 105,68 innb./km² | ||
HDI | 0,876 (2011) | ||
Det europ. råd | Charles Michel | ||
Kommisjonen | Ursula von der Leyen | ||
Parlamentet | Roberta Metsola | ||
Presidentskap i Rådet | Frankrike (januar–juni 2022) | ||
Offisielle språk | 24 | ||
Valuta | Euro (€) (EUR) (de jure)
Bulgarsk lev | ||
Nasjonaldag | 9. mai | ||
Nasjonalsang | «Til gleden» | ||
Toppnivådomene | .eu | ||
Landskode for telefon | ingen | ||
EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder blant annet handelspolitikk og konkurranseregler som er nødvendige for det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene.[6]
EUs sju institusjoner har ulike oppgaver. Medlemslandenes regjeringer møtes i Rådet, mens Europaparlamentet velges direkte av unionsborgerne. Maktfordelingen mellom disse to institusjonene, som er til Rådets fordel, er blant de forhold som har gitt opphav til begrepet «demokratisk underskudd». Europakommisjonen består av en kommissær fra hvert medlemsland og er unionens utøvende organ.[7][8][9]
De viktigste styringsprinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, de grunnleggende rettigheter, subsidaritetsprinsippet og åpenhet for nye medlemmer.[10]
Innenfor unionen er det utviklet et indre marked som sikrer fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen områder felles utenrikspolitikk i regi av den operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.
Unionens 27 medlemsstater hadde i 2019 tilsammen ca. 447 millioner innbyggere.[11] Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G7-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).
I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»[12]