Elektrokjemi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Elektrokjemi er en gren innen fysikalsk kjemi som omhandler forholdene mellom elektrisk potensial, som et målbart og kvantitativt fenomen, og identifiserbar kjemisk endring, med enten elektrisk potensial som et resultat av en bestemt kjemisk endring, eller omvendt. Disse reaksjonene involverer elektroner som beveger seg mellom elektroder via en elektronisk ledende fase (vanligvis, men ikke nødvendigvis, en ekstern elektrisk krets som ved elektrolyseplating), atskilt av en ionisk ledende og elektronisk isolerende elektrolytt (eller ionisk specie i en løsning).
Når en kjemisk reaksjon utføres av en potensiell forskjell, som i elektrolyse, eller hvis elektrisk potensial skyldes en kjemisk reaksjon som i et batteri eller brenselcelle, kalles det en elektrokjemisk reaksjon. I motsetning til kjemiske reaksjoner, i elektrokjemiske reaksjoner, overføres elektroner (og nødvendigvis resulterende ioner) ikke direkte mellom molekyler, men via de nevnte elektroniske og ionisk ledende kretsene. Dette fenomenet er det som skiller en elektrokjemisk reaksjon fra en kjemisk reaksjon.