Emil Adolf von Behring
tysk lege og forsker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf - nå Ławice i Polen - i Preussen, død 31. mars 1917 i Marburg i Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.[10]
Kjappe fakta Født, Død ...
Emil Adolf von Behring | |||
---|---|---|---|
Født | 15. mars 1854[1][2][3][4] Ławice (Kreis Rosenberg in Westpreußen, Vestpreussen) | ||
Død | 31. mars 1917[1][2][3][5] (63 år) Marburg (Provinsen Hessen-Nassau)[6] | ||
Beskjeftigelse | Immunolog, lege, sakprosaforfatter, universitetslærer, fysiolog, bakteriolog | ||
Akademisk grad | Ph.d.[7] | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Doktorgrads- veileder | Robert Koch Shibasaburo Kitasato | ||
Ektefelle | Else von Behring (1896–ukjent) | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike (1871–) Kongeriket Preussen (1854–) | ||
Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences Pépinière-Corps Corps Guestphalia et Suevoborussia Marburg Marburger Burschenschaft Germania | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1901)[8][9] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910) Æresdoktor ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Cameron Prize of the University of Edinburgh | ||
Arbeidssted | Philipps-Universität Marburg Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Charité | ||
Fagfelt | Fysiologi Immunologi | ||
Kjent for | Difterivaksine | ||
Lukk
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 |