Eroica
symfoni av Ludwig van Beethoven / From Wikipedia, the free encyclopedia
«Eroica» (eller «Symfoni nr. 3 i Ess-dur») er en symfoni i fire satser av Ludwig van Beethoven.
«Eroica» | |||
---|---|---|---|
Op. 55 Symfoni av Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 3 i Ess-dur | |||
Periode | Wienerklassisismen | ||
Komponert | 1802–1804 | ||
Publisert | Første offentlige oppførelse 7. april 1805 | ||
Typisk lengde | 44-62 minutter | ||
Satser/akter | 4 |
Eroica er den første store, omfangsrike symfonien i musikkhistorien. Komposisjonen markerte begynnelsen på Beethovens innovative mellomperiode.[1][2]
Verket ble komponert hovedsakelig i 1803–1804 og brøt grenser i symfonisk form, lengde, harmoni, emosjonelt og kulturelt innhold. Det regnes som en milepæl i overgangen mellom den klassiske og den romantiske perioden i musikken. Den blir også ansett som den første romantiske symfonien.[3][4]
Eroica ble opprinnelig dedisert til Napoléon Bonaparte. Men da Napoléon lot seg krone til keiser, rev Beethoven av tittelsiden i raseri og endret dedikasjonen til «For å feire minnet om en stor mann». Opprinnelig skulle symfonien kalles Bonaparte (eller Bonaparte-symfonien) og etter dette ble den endret til Sinfonia Eroica.[5][6]