Følelser
From Wikipedia, the free encyclopedia
Følelser er subjektive, evaluative og uavhengige av sensasjonene, tankene eller bildene som fremkaller dem. [1]De blir uunngåelig vurdert som behagelige eller ubehagelige, men de kan ha mer spesifikke intrapsykiske kvaliteter, slik at for eksempel den affektive tonen av frykt oppleves som forskjellig fra den av sinne. [1] Kjernen som skiller følelser fra kognitive, sensoriske eller perseptuelle intrapsykiske opplevelser, er lenken mellom affekt og vurdering.[1] Følelser skiller seg fra emosjoner ved å være rent mentale, mens emosjoner er designet for å engasjere seg med verden.[1]
Følelser henger sammen med det ubevisste og tankene vi tenker uten bestandig å være klar over. Disse tankene lar seg ikke bestandig kontrollere av selve individet, f.eks. at ingen kan være lykkelig når man ønsker det selv. Det som er med på å påvirke det ubevisste, er andre menneskers reaksjoner på oss. Dette gjelder spesielt mennesker som har betydning for våre liv.
Følelser spiller en avgjørende rolle i menneskenes liv, enten det gjelder samarbeid i sosiale grupper, seksualitet og reproduksjon eller som motivasjon for handlinger og valg. Ifølge den biologiske utviklingslæren har følelser derfor vært nødvendige for menneskers og dyrs overlevelse som arter.
Følelser omtales som emosjoner og affekter. Emosjoner er finere sammensatte sinnsreaksjoner som glede, sympati, medfølelse, sorg, og avsky. En vag variant kan man kalle stemninger. De situasjonsbetingede, sterke og mer ensrettede reaksjoner, som sinne, angst og opphisselse, betegnes affekter.