Grunnfjell
From Wikipedia, the free encyclopedia
Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter. Det engelske ordet basement tilsvarer i geologisk forstand grunnfjell, mens det engelske bedrock i stratigrafisk sammenheng betegner alt fast fjell som ligger under jordlagene – uavhengig av om fjellet er grunnfjell eller ikke. De grunnleggende grunnfjellsprovinsene består av enten kraton (skjold) som er inntil 200 km tykke og upåvirkede strukturer av arkaisk grunnfjell, ofte lys granitt, eller plattformer (overdekkede skjold) som tilsvarer eller inngår i kratonene, men som er overdekket av sedimenter eller andre yngre bergarter. Kratoner og plattformer er gjerne eldre enn Gondwana-kollisjonen for 570 millioner år siden, og de er ofte mer enn 2 milliarder år gamle. Grunnfjell består enten av størkningsbergarter (magmatisk), eller av omdanningsbergarter (metamorf).
Kontinentalskorpe:
Kraton, arkeisk-proterozoisk Plattform, arkeisk-proterozoisk Orogen, prekambrisk-paleozoisk Annet |
Havbunnsskorpe:
0–20 mill. år 20–65 mill. år >65 mill. år |
På Grønland og Australia finnes inntil 3,8 milliarder år gammelt grunnfjell, delvis sedimentært (avsatt på havbunn) under midtre arkeikum. Den såkalte Acasta-gneisen i nordvestlige Canada kan være inntil 4 milliarder år gammel. Grunnfjellet utgjør de eldste bergartene vi har. Norges grunnfjell ble dannet for inntil 2,8 milliarder år siden, med gneis i Sør-Varanger som eldste bergart.
Grunnfjell utgjør ofte et «nettverk» av gamle fjellkjeder, som gjennom flere hundre millioner år har blitt slitt ned og presset sammen til et grunnfjellsskjold – det subkambriske peneplanet. En tidssekvens som omfatter et kratons (grunnfjellsskjolds) erosjon, havoversvømming og sedimentære avsetning kalles en kratonisk sekvens. Grunnfjellsskjold finnes i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Norden, India og Australia, samt spredte steder i Sibir.
Grunnfjell i kollisjonssoner som har støtt sammen som følge av tektonisk platebevegelse (kontinentaldrift), har gjennomgått fjellkjedefolding eller orogenese hvor grunnfjell har blitt foldet og deformert. Slike områder kalles ofte orogeniske belter, orogeniske marginer. Et godt eksempel på en slik sone er vestre og østre kollisjonssone fra den kaledonske fjellkjedefolding, i henholdsvis USA (Appalachene) og Skottland og Norge (Langfjella). Foldingen oppstod da Iapetushavet lukket seg og kontinentene Laurentia og Baltika kolliderte i devontiden, for siden å drive fra hverandre hvorved Atlanterhavet ble dannet. En åpning og lukking av verdenshav kalles en platetektonisk syklus.