Gråor
planteart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Gråor eller gråolder (Alnus incana) er et løvtre av oreslekta innenfor bjørkefamilien. Den kan på god jord bli opptil 20 meter høy med stamme og kjegleforma krone. På fattigere jord eller myrjord vokser den ofte buskaktig.
Gråor | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Alnus incana (L.) Moench, 1794 | |||
Populærnavn | |||
Gråor | |||
Hører til | |||
Magnoliophyta, Magnoliopsida, Fagales, Betulaceae, Alnus | |||
Økologi | |||
Utbredelse: | |||
Gråora har glatt grå eller lysegrå bark med et grønt skjær. Eldre bark kan få noen dype furer nederst på stammen. Vinterknoppene er purpurrøde, skuddene er rødbrune på oversida og olivengrønne på undersida. Årskvistene er brungrå og kan være filthårete. Bladene er skarpt tannede og mattgrønne på oversida og grålige på undersida. Unge blad er hårete over det hele, mens eldre blad er hårete bare langs nervebanene. Bladplaten er spist eggeformet eller oval, den er rund eller bare svakt spiss i bunnen, men tydelig spiss ytterst. Nervene er tydelige, oppå er de ofte gulgrønne.
Gråora er blant de trærne som blomstrer tidligst; i Norge blomstrer den gjerne i mars samtidig med hassel. Hunnraklene sitter i grupper på 3 til 8 på lysebrune, finhårede stilker. Gråor kan skilles fra svartor på at hunnraklene er sittende, unntatt den ytterste som har stilk. Frøet sitter i en nøttefrukt som flyter godt, slik at ora lett sprer seg langs vassdrag.
Ora vokser i symbiose med soppen Schinzia alni, som lever i knoller på orerøttene. Disse tar opp nitrogen fra lufta. Den rike tilgangen på nitrogen gjør at ora kan tillate seg å felle grønne blader. Slik øker næringsinnholdet i skog med oretrær.