Gulltorn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gulltorn (Ulex europaeus) er en opptil to meter høy busk i erteblomstfamilien. Den har små, eviggrønne blad og kraftige torner. Blomstene er gule, og busken blomstrer hele året, men mest om seinvinteren og våren. Blomstene har en karakteristisk, søtlig, vaniljeaktig lukt. Til tross for at hele planten er kledt med stive og svært skarpe torner, har den blitt høstet som husdyrfôr. Plantene blir da malt opp før de blir gitt til dyrene.
Gulltorn | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ulex europaeus L. | |||
Populærnavn | |||
gulltorn[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | erteblomstordenen | ||
Familie | erteblomstfamilien | ||
Tribus | Genisteae | ||
Slekt | gulltornslekta | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
HI — Høy risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | eng, hei, kratt, skogkanter, skråninger og vegkanter | ||
Utbredelse: | Vest-Europa |
Denne busken setter sitt preg på landskapet mange steder i Vest-Europa, særlig på De britiske øyer, i Vest-Frankrike og i Galicia i Spania. Hekkene som er så typisk for det britiske kulturlandskapet, består blant annet av gulltorn, «gorse». Den er også innført til andre verdensdeler der den noen steder har blitt et brysomt ugress som fortrenger naturlig vegetasjon. Gulltorn er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.
Man mente tidligere at gulltorn hadde vokst naturlig i Norge ved Mandal, og arten var oppført som utryddet i eldre utgaver av Norsk rødliste for arter. I Fremmedartslista betraktes alle de fem norske forekomstene som innført med ballast eller tømmer. Gulltorn tåler lite frost og forsvinner etter noen år. I Fremmedartslista er den oppført i kategorien høy risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]