Gustav II Adolf av Sverige
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gustav II Adolf (født 9. desember 1594 på slottet Tre Kronor i Stockholm, død 6. november 1632 i Lützen) var konge av Sverige fra 1611 til 1632 og er kreditert for å ha lagt grunnlaget for Sveriges tid som stormakt og imperium i Europa. (Svensk: Stormaktstiden.) Under hans styre ble Sverige en av de ledende militære maktene i Europa og spilte en svært avgjørende rolle i en av kontinentets viktigste og blodigste konflikter, Tredveårskrigen. Han var banebrytende innenfor militær doktrine, noe som i ettertid ga ham tilnavnet Faderen av Moderne krigføring. Av den svenske Riksdagen ble han i 1634 erklært Gustav Adolf den store, men hans personlige deltakelse ved frontlinjen og nådeløse krigføring ga ham også kallenavnet Løven fra Norden.
Gustav II Adolf av Sverige | |||
---|---|---|---|
Født | 9. des. 1594[1] Stockholms slott (Stockholm, Sverige)[1] | ||
Død | 6. nov. 1632[1] (37 år) Lützen (Kurfyrstedømmet Sachsen, Det tysk-romerske rike, kildekvalitet: nær)[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Militær leder | ||
Embete | |||
Ektefelle | Maria Eleonora av Brandenburg (1620–1632)[3][4] | ||
Partner(e) | Ebba Magnusdotter Brahe[1] Margareta Slots | ||
Far | Karl IX av Sverige[1][3] | ||
Mor | Kristina av Holstein-Gottorp[1][3] | ||
Søsken | Katarina Vasa Maria Elizabeth av Sverige Carl Carlsson Gyllenhielm Karl Filip av Sverige | ||
Barn | Gustav Gustavson[5] Christina I av Sverige | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Riddarholmskyrkan[1][6] Stockholm | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Han var sønn av kong Karl IX, av huset Vasa, og Kristina av Holstein-Gottorp. I oktober 1611 arvet den 16 år gamle Gustav Adolf tronen etter sin fars død.