Hengning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hengning er det å forårsake et menneskes død gjennom strammende sammensnøring av halsen.[1] Vanligvis gjøres dette ved bruk av tau knyttet i en renneløkke, og den hengte personens egne kroppsvekt gjør at vedkommende dør enten umiddelbart som følge av nakkebrudd, eller over tid som følge av oksygenmangel.
Hengning er blant de hyppigste og mest utbredte selvmordsmetodene såvel som henrettelsesmåtene. Som henrettelsesart er den kjent tilbake til Perserriket, og er fortsatt mulig å bruke i to amerikanske delstater, Washington og New Hampshire,[2] og i flere asiatiske land, f.eks. Japan og Singapore.[3] Videre kan ufullbyrdet hengning anvendes som torturmiddel og behøver ikke også å bevirke den hengtes død.