Hippokrates
legekunstens far / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege. Han blir vanligvis sett på som den mest betydningsfulle personen i medisinens historie og blir således kalt «legekunstens far». Han var leder for den medisinske skolen på øya Kos. Nedtegnelser tillegger ham at han avviste overtroen og magien i den primitive ‘medisinen’, og la fundamentet for medisin som en vitenskapelig gren.
Hippokrates assosierte personlighetstrekk med de innbyrdes forhold i forekomster av kroppens fire væsker; slim, gul galle, svart galle og blod, og han hadde stor innflytelse på den senere legen Galen.
Det Hippokratiske Corpus er en samling av ca. seksti traktater, hvor de fleste er skrevet mellom 430 f.Kr. og 330 f.Kr.. De er i realiteten en gruppe tekster skrevet av flere forskjellige opphavsmenn med ulike synspunkt som feilaktig har blitt gruppert under navnet Hippokrates ved Biblioteket i Alexandria. De fleste tekstene som er med i Corpus er ikke ansett for å ha blitt skrevet av Hippokrates selv, og mange ble faktisk skrevet av hans svigersønn Polybus. Det mest kjente av de Hippokratiske nedtegnelsene er den hippokratiske ed som lite trolig ble skrevet av Hippokrates selv. En berømt, medisinsk regel tilskrevet Hippokrates er Primus non nocere (først, gjør ikke skade).