Indoeuropeiske språk
språkfamilie / From Wikipedia, the free encyclopedia
Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Indoeuropeiske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Fram til 1400-tallet: Europa, Sør-, Sentral- og Sørvest-Asia; i dag: hele verden. | ||
Antall brukere | Ca. 3 milliarder | ||
Lingvistisk klassifikasjon | språkfamilie | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Albansk Anatolisk Armensk Baltoslavisk Germansk Gresk Indoiransk Italisk Keltisk Tokarisk | ||
Urspråk | Urindoeuropeisk | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | ine | ||
ISO 639-5 | ine | ||
Glottolog | indo1319 | ||
Portal: Språk | |||
Denne språkfamilien har stor utbredelse, og omfatter blant annet engelsk, hindi, spansk, portugisisk, bengali, russisk, fransk og tysk. Indoeuropeisk er den språkfamilien i verden som har flest talere; rundt 3 milliarder mennesker har et indoeuropeisk språk som sitt morsmål. De indoiranske språkene utgjør den største undergruppa av indoeuropeiske språk. Alle de indoeuropeiske språkene kan spores tilbake til en folkegruppe som bodde enten i Anatolia eller på steppene i Øst-Europa. Denne folkegruppen kalles indoeuropeerne, og de snakket ur-indoeuropeisk, urspråket for alle de indoeuropeiske språkene.
Indoeuropeiske språk består hovedsakelig åtte nålevende undergruppene: indoiransk, armensk, gresk, albansk, italisk, keltisk, germansk og baltoslavisk. I tillegg er det flere utdødde undergrupper.
Det finnes skriftlige eksempler på bruk av indoeuropeisk så langt tilbake som i bronsealderen, blant annet i språkformene mykensk gresk og hettitisk.