Israels land
From Wikipedia, the free encyclopedia
Israels land,[lower-alpha 1] også kjent som Det lovede land og Stor-Israel, er et landområde som noen hevder er blitt gitt israelittene av Gud.[1] Begrepet stammer fra Oldtiden og har sitt utgangspunkt fra enkelte steder i Det gamle testamentet. Begrepet nevnes kun to ganger i Det nye testamentet[2], og det er i Matt. 2,20-21[3]. Det hersker en viss usikkerhet om hvorvidt begrepet skal forstås utelukkende som et geografisk område.