Jekt
From Wikipedia, the free encyclopedia
En jekt er en bred, liten seilskute, de eldste uten fast dekk, vanligvis med én mast. Jekta førte råseil. Over råseilet kunnet jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da sneiseil på mesanmasta, som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk for-, akterut, eventuelt også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket.