Kasus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt. Alle språk markerer kasus på en eller annen måte, men det er bare vanlig å si at et språk har kasus når dette er markert i morfologien til språkets nomen, det vil si når ordene endrer form for å markere sin kasus, og ikke ellers.
Kasus |
---|
Abessiv |
Ablativ |
Absolutiv |
Akkusativ |
Adessiv |
Adverbial |
Allativ |
Antessiv |
Aversiv |
Benefaktiv |
Dativ |
Delativ |
Direkte |
Distantitiv |
Distributiv |
Distributiv-temporal |
Dubitiv |
Eksessiv |
Ekvativ |
Elativ |
Essiv |
Formell essiv |
Modal essiv |
Evitativ |
Final |
Formal |
Genitiv |
Illativ |
Inessiv |
Instruktiv |
Instrumentalis |
Karitiv |
Causal |
Kausal-final kasus |
Komitativ |
Lativ |
Lokativ |
Medial |
Modal |
Multiplikativ |
Nominativ |
Oblik |
Objektiv |
Partitiv |
Perlativ |
Possessiv |
Postessiv |
Postposisjonell |
Preposisjonell |
Privativ |
Proksimativ |
Prolativ |
Prosekutiv |
Separativ |
Sosiativ |
Subessiv |
Sublativ |
Superessiv |
Superlativ |
Temporal |
Terminativ |
Translativ |
Vialis |
Vokativ |
Morfosyntaktisk parallellstilling |
Absolutiv |
Akkusativ |
Ergativ |
Instrumentalis |
Instrumental-komitativ |
Intransitiv |
Nominativ |
Pegativ |
I språk med få (men flere enn to) kasus subkategoriserer pre- eller postposisjonene ett bestemt kasus på nomenet de står til. Dette kalles styring. Språk med kasus har som regel en mindre fast ordstilling enn for eksempel norsk.