Konfusianisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konfusianisme eller konfutsianisme, også kalt ruisme (tradisjonell kinesisk: 儒學, pinyin: rúxué hjelp•info og tradisjonell kinesisk: 儒家思想, pinyin: rújiā sīxiǎng) eller «ideene til tilhengerne av skolen til den lærde», regnes av mange som en kinesisk religion. Den blir også beskrevet som en tradisjon, en filosofi, en humanistisk eller rasjonalistisk religion, en styremåte eller kort og godt en livsvei.[1]
Konfusianismen er også i høyeste grad en statsideologi, og sterkt hierarkisk (til forskjell fra taoismen og buddhismen), de to andre av de kinesiske «tre lærer».[trenger referanse] Konfusianismen legger framfor alt stor vekt på de gamle tradisjonelle kinesiske sedene, som anses som viktige for et godt samfunn, en god moral, og et godt liv.[trenger referanse]
Begrepet konfusianisme går tilbake til de katolske misjonærer som på 1600-tallet latiniserte navnet til skoleretningens stifter, 孔子 / 孔夫子 (Kongzi, Kongfuzi).[trenger referanse] Konfutse ble æret av sine disipler som forbilde og ideal, og hans lære har i århundrer satt et sterkt preg på kinesisk kultur, og på dagliglivet ikke bare i Kina, men også i Japan, Korea, Singapore, Vietnam og på Taiwan. Fra 1500-tallet ble hans lære kjent i Europa ved beretningene fra misjonæren Matteo Ricci.[trenger referanse] I 1687 fulgte oversettelsen av hans skrifter til latin av pater Prospero Intorcetta.