Koreansk gjenforening
From Wikipedia, the free encyclopedia
Koreansk gjenforening (Hangul: 통일, eller 남북통일 (i Sør-Korea: Sør-Nord gjenforening) og 북남통일 (i Nord-Korea: Nord-Sør gjenforening)) sikter til en mulig fremtidig gjenforening av de to koreanske statene Sør-Korea og Nord-Korea.
Koreansk gjenforening | |||
---|---|---|---|
Hangul | 통일 | ||
Hanja | 統一 | ||
Revidert romanisering | Tong(-)il | ||
McCune-Reischauer | T'ongil |
Prosessen mot en gjenforening ble startet med 15. juni-erklæringen som ble signert på det koreanske toppmøtet 15. juni 2000, der de to nasjonenes ledere Kim Dae-jung og Kim Jong-il ble enige om å arbeide for en fredelig gjenforening av Korea.
Men det finnes en rekke hinder i veien før en gjenforening kan skje. De to koreanske statene har utviklet seg i stikk motsatt retning etter Koreakrigen, og på det politiske og økonomiske området er det så store forskjeller at mange ser for seg en løs konføderasjon som et første skritt på veien til gjenforening.
Mange kortsiktige løsninger må også finnes på flere områder. Et stort antall flyktninger fra Nord-Korea lever i skjul i Kina, der de venter på å kunne reise til et tredjeland som vil tillate flyktningene videre reise til Sør-Korea. Ved en gjenforening vil denne flyktningstrømmen trolig eksplodere og påføre Sør-Korea betydelige problemer av både økonomisk og politisk art. De langsiktige utfordringene finnes innenfor mange områder, så som kultur, de diametralt motsatte politiske ideologiene som ligger til grunn for de to statsdannelsene, foruten farene for diskriminering.