Korfu
øy i Hellas / From Wikipedia, the free encyclopedia
Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav. Den er den nest største av De joniske øyer,[1] og omfatter også en rekke småøyer. Øya utgjør enden av den nordvestlige grensen til Hellas.[2] Øya ligger utenfor kysten av Albania, og mellom øya og fastlandet går det 3 til 23 km bredt sund. Øya er en del av den regionale enheten Korfu og er administrert som en enkelt kommune, som omfatter øya Korfu og de mindre øyene Erikoussa, Mathraki og Othoni. Hovedstaden på øya og kommunesetet heter også Korfu (befolkning 32 095).[3] Det er 111 975 fastboende innbyggere på øya. På Korfu ligger Det joniske universitet (Iόνιο Πανεπιστήμιο), etablert 1984.
Korfu Kerkyra | |||
---|---|---|---|
Κέρκυρα | |||
Geografi | |||
Plassering | Det joniske hav | ||
Øygruppe | De joniske øyer | ||
Areal | 613,6 km² | ||
Lengde | 61 kilometer | ||
Bredde | 9 kilometer | ||
Høyeste punkt | Pantokrator (911 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Hellas | ||
Største bosetning | Korfu by | ||
Demografi | |||
Befolkning | 102 071 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 166,35 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Korfu 39°24′N 19°27′Ø | |||
Øya er knyttet til gresk historie fra begynnelsen med gresk mytologi. Dens greske navn, Kérkyra eller Korkyra, er relatert til to mektige vannsymboler: Poseidon, havets gud, og Asopos, en betydningsfull elvegud på det greske fastlandet.[4] I henhold til myten ble Poseidon forelsket i den vakre nymfen Korkyra, datter av Asopos og elvenymfen Metope, og hadde bortførte henne.[4] Poseidon førte Korkyra med seg til den da navnløse øya og begeistring over henne tilbød å gi navn på stedet etter henne; Korkyra,[4] noe som gradvis utviklet seg til Kérkyra (dorisk gresk).[5] De fikk et barn sammen som ble kalt for Faiaks, og etter ham ble øya kalt for Faiakes.
Øyas historie er fylt med slag og erobringer. Arven fra disse stridene er synlig i form av festninger som er plassert på alle de strategiske stedene over hele øya. To av disse festningene omgir hovedstaden og som er den eneste byen i Hellas som omgitt på denne måten. Som et resultat har Korfus hovedstad offisielt blitt erklært som Kastropolis («festningsby») av den greske regjeringen.[5] Korfu var lenge kontrollert av republikken Venezia som slo tilbake flere tyrkiske beleiringer i senmiddelalderen før øya falt inn under britisk styre som følge av Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Korfu ble til sist avstått av britene sammen med de gjenværende øyene til statsopprettelsen De joniske øyers forente stater, og ble forent med det moderne Hellas i 1864 under Londontraktaten.
I 2007 ble byens gamle bydel utstedt til UNESCOs liste for Verdensarven, som følge av anbefaling av ICOMOS.[6][7][8] Korfu er også et populært turistmål.[9][10] Øya var også lokalisering for Det europeiske råds møte i 1994.[11]