Kosovo
delvis anerkjent republikk i Sørøst-Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kosovo[lower-alpha 1] er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17. februar 2008. Kosovo omfatter de historiske regionene Kosovo og Metohija/Dukagjin, og grenser til Montenegro i nordvest, til Albania i sørvest, Nord-Makedonia i sør og Serbia i nord og øst. Landet har 1,8 millioner innbyggere. Hovedstaden er Priština, hvor de fleste av Kosovos universiteter og høyskoler ligger. Mesteparten av Kosovos innbyggere identifiserer seg som muslimer, men det finnes også en del ortodokse og katolske kristne.[8] Kosovo har ikke noen offisiell religion.
Republikken Kosovo | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Republika e Kosovës
Република Косово Republika Kosovo | |||||||
| |||||||
Innbyggernavn | Kosover,[1] kosovar[2][3] | ||||||
Grunnlagt | 17. februar 2008 | ||||||
Hovedstad | Prishtinë / Priština | ||||||
Tidssone | UTC+1 | ||||||
Areal – Totalt | Rangert som nr. 168 10 905 km² | ||||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 150 1 739 825[4] Ekskl. Nord-Kosovo (2013) | ||||||
Bef.tetthet | 172,61 innb./km² | ||||||
Lesekyndighet | 96,8% (2014)[5] | ||||||
Styreform | Parlamentarisk republikk | ||||||
President | Vjosa Osmani | ||||||
Statsminister | Albin Kurti | ||||||
Offisielle språk | Albansk og serbisk[6][7] | ||||||
Uavhengighet fra | Serbia (erklært) 17. februar 2008 | ||||||
Valuta | Euro (EUR) | ||||||
Nasjonalsang | «Europa» | ||||||
Landskode for telefon | +383 | ||||||
1Ikke anerkjent av Serbia, men anerkjent av 96 av FNs 193 medlemsland per 11. november 2019.[trenger referanse] Kosovo er ikke medlem av FN. |
Kosovo var frem til den ensidige uavhengighetserklæringen formelt ansett som en provins i Serbia med navnet Kosovo og Metohija (serbisk: Косово и Метохија/Kosovo i Metohija). Ifølge FN-resolusjon 1244 anses Kosovo fortsatt som en provins i Serbia under FN-styre.[9] Etter Kosovokrigen i 1999 ble området i realiteten styrt av FN gjennom UNMIK i samsvar med FN-resolusjon 1244.[10] NATO fikk ansvar for sikkerhetene gjennom KFOR styrken.[11] I senere tid fikk EU gjennom EULEX ansvar for en del av den sivilrettslige styringen etter en avtale mellom FN, EU og Serbia.[12] Kosovos nasjonalforsamling vedtok i en ensidig uavhengighetserklæring den 17. februar 2008 at Kosovo er en suveren og demokratisk stat og dermed uavhengig av Serbia. Kosovo er anerkjent som stat gjennom bilaterale avtaler av de aller fleste vestlige land og 96 av FNs 193 medlemsland, men er ikke medlem i FN.[13][trenger bedre kilde] Antallet land som har anerkjent Kosovos uavhengighet er omdiskutert. Dette medfører at listen over land som anerkjenner Kosovo ikke er endelig. Det er mellom 15 og 20 land som har trukket tilbake anerkjennelsen.[14] Serbia og blant annet Russland, Kina og India har gjort det klart at de «aldri» ville anerkjenne Kosovos uavhengighetserklæring.
Kosovo er et av de fattigste landene i Europa og verden.[15][16][17][18]
Republikken Kosovo har fått sitt navn fra det serbiske ordet kos, som betyr svarttrost [19], og som er hentet fra navnet Kosovo polje, «Svarttrostsletta», blant annet åsted for det historiske slaget ved Kosovosletta i 1389.[20]
På albansk kalles det Kosova (Kosovë), og er et låneord fra det serbiske demonymet Kosovo. Albanske nasjonalister har siden 1990-tallet foreslått navnebytte til Dardania for at det ikke skal tilknyttes til den serbiske kulturen.[21] Navnet Kosovo har serbisk opphav og Ibrahim Rugova lanserte ideen om å kalle området Dardania etter en illyrisk stamme som antas å være en forløper for albanerne.[22]
Utdypende artikkel: Kosovos geografi
Kosovo har et areal på 10 905 km².[23] Landet er omgitt av land og har dermed ingen kystlinje. Landegrensene er totalt på 702 km og landene Kosovo grenser mot, er Serbia i nord og øst, Nord-Makedonia i sør, Albania i sørvest og Montenegro i vest. Plasseringen på Balkan, mellom Middelhavet og fjellområdene i Sørøst-Europa, gir landet et fuktig innlandsklima med store variasjoner i temperatur gjennom året, med varme, tørre somre og en kald høst og vinter med store snømengder.
Store deler av Kosovo er fjellkledd, og høydene går fra 297 moh. ved Hvite Drin til Deravicas 2 565 moh.
Kosovo har mye til felles med det nordlige Albania, men er mer fruktbart og gunstig for jordbruk. Kosovo består blant annet av to fruktbare platåer på rundt 300 meter over havet. Bøndene flytter tradisjonelt med husdyrene til en form for setrer i fjellene om sommeren.[24]
Ifølge en offisiell undersøkelse i 2005 fra det statistiske kontoret i Kosovo[25][26][27] ble den totale befolkningen i Kosovo estimert til ca. 2 millioner fordelt på følgende etnisk sammensetning:
- ca. 90 % albanere
- 5-7 % serbere
- 1,5 % bosnjaker og gorani
- 1 % romanifolk
- 1,5 % tyrkisk
Islam er den dominerende religionen blant majoriteten av den albanske, bosnjakiske, goraniske og tyrkiske befolkningen, og hos noen av Romani-folket. Den serbiske befolkningen, estimert til 100 000 til 120 000 personer, er hovedsakelig serbisk-ortodokse. Anslagsvis 3 prosent av de etniske albanerne er romersk-katolske. Katolske samfunn er konserterte rundt de katolske kirkene i Prizren, Klina, og Gjakova. Protestanter utgjør mindre enn én prosent av befolkningen, og er stort lokalisert i byer, med de fleste finnes i Prishtina. Der finnes ingen synagoger eller jødiske institusjoner, og det er kun to kjente familier med jødisk avstamning. Antallet ateister eller de som ikke praktiserer noen religion er vanskelig å bestemme, og estimater er stort sett ikke troverdige.[28][29][30] I grunnloven som er vedtatt den 9. april 2008, artikkel 8 heter det at Republikken Kosovo er sekulær, og at staten skal forholde seg nøytral i religiøse anliggender.[31][32] Sekulariteten i Kosovo viser seg bl.a. gjennom et fobud mot hijab i grunnskolen (forbudet gjelder ikke ved høyere utdannings institusjoner da man har nådd myndig alder).[33]
Etniske albanere i Kosovo har den største befolkningsveksten i Europa.[34] Vekstraten er på 1,3 %. Regnet over en 82 år lang periode (1921–2003) ble befolkningen 4,6 ganger så stor.[trenger referanse] Etniske albanere hadde den største folkeveksten i Jugoslavia. Omkring en tredjedel av alle etniske albanere bor i Kosovo og var ved folketellingen i 1981 den fjerde største folkegruppen i Jugoslavia.[24]
Serbisk er et indoeuropeisk, slavisk språk (beslektet med blant annet bulgarsk) og skrives stort sett med kyrilliske bokstaver. Albansk er et indoeuropeisk språk som ikke er nært beslektet med noen av nabospråkene. Albansk har låneord av tyrkisk, slaviske språk, og latin. Albansk brukes i Kosovo, Albania og Nord-Makedonia. Albansk skrives med latinske bokstaver. Etniske albanere kaller seg shqiptar på albansk og språket kalles shqip på albansk.[32] Betegnelsen albaner er kjent fra år 1000 og kommer fra den illyrisk stammen albanoi.[24]
Før den ottomanske erobringen på 1300-tallet var det trolig et betydelig serbisk flertall i Kosovo. Serbisk utflytting og en viss albansk tilflytting endret sammensetningen av befolkningen. I tillegg var det en del etniske serbere som konverterte til islam og som gled inn i den albanske gruppen. En langt større andel etniske albanere konverterte til islam. Rundt år 1700 ble albanere den største folkegruppen i Kosovo.[22][24]
Etter andre verdenskrig var 80 % av befolkningen analfabeter, i 1990 kunne nesten alle å lese og skrive.[24]