Lockheed L-1011
luftfartøy / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lockheed L-1011 TriStar er et tremotors passasjerfly som ble produsert av Lockheed Corporation. Flytypen var den tredje av de såkalte bredbuksfly, direkte oversatt fra det engelske uttrykket "wide-body", dvs. fly med to midtganger. Boeing 747 (1969) var det første og McDonnell Douglas DC-10 (1970) den andre. Flyet kom som et resultat av en anbudskonkurranse fra American Airlines, hvor både Lockheed og Douglas Aircraft Company ble invitert til å komme med prosjektidéer. AA ville ha et fly som var mindre i størrelse og billigere i drift enn Boeing 747, men som tilbød bredbukflyets passasjerkomfort. American Airlines kjøpte imidlertid DC-10 i stedet. Det første flyselskapet som satte TriStar i rutetrafikk var Eastern Airlines.
Kjappe fakta Rolle, Produsent ...
Lockheed L-1011 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Passasjerfly | ||
Produsent | Lockheed Corporation | ||
Produsert | 1970-1984 | ||
Passasjerer | 256-400 | ||
Mannskap | 3 | ||
Spesifikasjoner | |||
Lengde | 54.17 m | ||
Høyde | 16.87 m | ||
Vingespenn | 47.34 m | ||
Vingeareal | 320 m² | ||
Egenvekt | 112,670 kg | ||
Vekt (lastet) | 211,375 kg | ||
Motorer | 3 × Rolls-Royce RB211-22B turbofan (187 kN) | ||
Topphastighet | 973 km/t | ||
Marsjfart | 819 km/t | ||
12,800 m | |||
Rekkevidde | 9,111 km | ||
Klatrefart | - m/min |
Lukk