Lysekloster

Lysekloster
Land	Norge
Sted	Os
Etablert	12. århundre
	Kart
	; Lyse kloster; 60°13′40″N 5°24′20″Ø
	Lysekloster på Commons

Lysekloster, i middelalderen kalt Coenobium Vallis Lucidae på latin, er et tidligere kloster som ligger ved Lysefjorden ved foten av Lysehornet 27 km sør for Bergen sentrum i Bjørnafjorden kommune. Klosteret ble grunnlagt i 1146 av munker fra Fountains Abbey i England og var i funksjon frem til 1536. Klosteret ble drevet av cisterciensermunker 1146–1536. Ruinene etter bygningene ble gravd ut 1822 og 1838 og restaurert rundt 1930. Lysekloster er i 2019 en storgård på omkring 8000 dekar, et område som er en mindre del av det opprinnelige klostergodset.

Quick Facts Land, Sted ...

Close

Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan kirken og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m.^{[omstridt – diskuter]} Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til klostergangen, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der legbrødrene hadde tilhold, en som gikk fra koret til kirkegården via nordre kapell, og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.

Etter det tradisjonelle mønsteret lå kapittelsalen i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.

Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets fengsel var plassert under trappen. Deretter kom det store refektoriet, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.

Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, vet vi ikke i dag.

Kleberstein utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt klebersteinsbrudd, og noe kleberstein kan ha vært hentet fra de to gamle bruddene innerst i Vargavågen ved Halhjem.^[1]

Skilt ved inngangen til Lyse kloster
Søylerekke som er bevart
Kapitél fra den bevarte søylerekken
Kapitél fra den bevarte søylerekken
Kapitél fra den bevarte søylerekken

Ruinene ligger rett ved Lyseklostervegen, få hundre meter fra Lysekloster hovedgård og Lysekloster kapell
Fortegnet panoramafoto: November 2019
Fortegnet panoramafoto: November 2019
Fortegnet panoramafoto: November 2019

Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt arkaderekke med rundbuete åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av 1100-tallet. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et cistercienserkloster. Dette gjelder også ikonografien i kapitelene som er bevart.

Med reformasjonen i 1536 overtok danskekongen Christian 3. klosteret. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret. I 1578 ble steinen fra klostermurene ført til Danmark og brukt i Kronborg slott.

Flere kilder forteller om en «hvit dame» som vandrer rundt klosteret på kveldstid og om natten. Hun ble utsatt for en forferdelig ulykke med en traktor i 1960, da hun syklet langs veien og en traktor kjørte over henne. Det er usikkert om det var en ulykke siden det var naboen hennes som kjørte traktoren. Siden den gang har det vært mange rapporter om at en dame kledd i hvitt vandrer hvileløst rundt i nærheten av klosteret. Det ryktes at Den hvite damen opprinnelig var islandsk, og stammet direkte fra de tidligste islandske bosettingene. Derfor er det også trolig Den hvite dame som går igjen også på Myrdalssandur.