Nesttun–Osbanen
nedlagt smalsporet jernbane mellom Nesttun og Osøyro / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nesttun–Osbanen, ofte forkortet Osbanen, var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Idéen om å bygge en jernbane mellom Bergen og Os ble første gang lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Det tok lang tid å skaffe den nødvendige finansieringen av banen, som etterhvert ble besørget av blant andre konsul Fredrik Georg Gade og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel samt byggelån fra staten. Strekningen ble bygget med minste kurveradius på 50 meter, sporvidde på 750 mm og uten tunneler. Traseen gikk fra Nesttun omtrent langs Fanavegen gjennom Rådalen til Fana og langs vestsiden av Kalandsvatnet, og videre fra Kalandseidet langs europavei 39s trase til Os.
- Nummerert liste-element
Nesttun-Osbanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Land | Hordaland | ||
Type | Lokalbane | ||
System | 750 mm smalsporbane | ||
Status | nedlagt og delvis fjernet | ||
Utgangsstasjon | Nesttun | ||
Endestasjon | Osøyro | ||
Drift | |||
Åpnet | 1894 | ||
Nedlagt | 1935 | ||
Eier | A/S Nesttun-Osbanen | ||
Operatør(er) | A/S Nesttun-Osbanen | ||
Teknisk | |||
Sporvidde | 750 mm | ||
Lengde | 26,3 km | ||
Minste kurveradius | 50 m | ||
Tunneler | ingen | ||
Jernbanen fikk konsesjonen 2. februar 1891 med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Strekningen åpnet 1. juli 1894. Jernbaneselskapet slet i mange år med økonomiske problemer på grunn av høy gjeld, noe som stabiliserte seg rundt 1900. I 1920-årene begynte rutebiltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen langs veien var på rundt 1 time og 20 minutter, mot jernbanens 1 time og 50 minutter. Banen ble nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge. Noe av materiellet fra nedleggelsen ble solgt til Urskog–Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm og som hadde drift med damplokomotiv.