New wave
musikksjanger / From Wikipedia, the free encyclopedia
New wave (engelsk for «ny bølge») er en undersjanger av vestlig rockemusikk[1] som var populær fra slutten av 1970-tallet og fram til midten av 1980-tallet.[2] Den oppsto i Storbritannia i tiden rundt 1977-1978 noen år senere enn punkrocken. Betegnelsen var først og fremst benyttet for å beskrive en mer musikalsk og lyrisk mer kompleks musikk enn punk. Bevegelsen var også inspirert av antirastiske strømninger og misnøye med regjeringen Margaret Thatchers økonomiske politikk.[3][4] I forlengelsen førte ambisjonen om å forene musikk og sosialt engasjement til at to new wave-musikere – Bob Geldof og Midge Ure – tok initiativet til den store veldighetskonserten Live Aid i 1985. Musikalsk var en innflytelse fra punk, rock, pop, reggae, ska, dub, meget tidlige The Beatles-låter, samt elektronisk musikk og verdensmusikk. Musikalsk sett har new wave gitt impulser til indiemusikken, som fulgte senere.
Som filmregissørene av den nye franske bølge (fransk: la Nouvelle Vague), som new wave har sitt navn etter, var de nye musikerne, som The Ramones og Talking Heads, motstandere av de store selskapene (anti-corporate) og eksperimentelle. New wave bevegde seg vekk fra bluesens og rockens tradisjonelle lydbilde for å skape popmusikk som tok til seg elektronisk og eksperimentell musikk, mod og disco. Innledningsvis var new wave bort imot synonymt med punkrock, men utviklet seg til en særskilt sjangre. Den utviklet seg senere til en rekke undersjangre og fusjoner, inkludert synthpop.[5] New wave adskiller seg fra andre musikkretninger som knyttet bånd til den første bølge med punk ved å vise mer popvennlig lydbilde og større mangfold,[6] men tok til seg mye av den opprinnelige punkrockens kompakte lydbilde og livssyn, inkludert å opprette egne, selvstendige plateselskap.[7][8]