Ole Ålgård
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ole Ålgård (født 9. september 1921 på Ålgård, død 26. januar 1995) var en norsk jurist og diplomat.
Ole Ålgård | |||
---|---|---|---|
Født | 9. sep. 1921[1] Gjesdal | ||
Død | 26. jan. 1995[1] (73 år) | ||
Beskjeftigelse | Jurist, diplomat | ||
Embete | Ambassadør til Folkerepublikken Kina, ambassadør til De Forente Nasjoner, ambassadør til Danmark | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden |
Ole Ålgård tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1940.[2] Han begynte i utenrikstjenesten etter å ha utdannet seg til jurist: Han ble cand.jur. i 1946 og tok også eksamen på Académie de droit international de La Haye i Frankrike i 1947. Han var ambassaderåd i Brussel fra 1965 til 1967 og var da også fast norsk representant i Europarådet. Ålgård var ambassadør i Beijing fra 1967 til 1970, Norges ambassadør til FN i New York i ti år fra 1972 til 1982. Fra 1975 var han leder av FNs tilsynskomite for FNs andre utviklingstiår. Han avsluttet sin karriere i utenrikstjenesten som ambassadør i København fra 1982 til 1989.
Ole Ålgård var kommandør av St.Olavs Orden (1978).