Polart lavtrykk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et polart lavtrykk er et småskala og oftest kortvarig lavtrykk som dannes når meget kald luft fra is- eller snøkledde områder strømmer ut over åpent og forholdsvis varmt hav. De finnes i havområdene på polsiden av Polarfronten på både den nordlige og sørlige halvkule. Systemene har vanligvis en horisontal lengdeskala som er mindre enn 1000 km og kan vare fra 6 timer til et par dager. De er ofte vanskelige å oppdage, siden de som regel oppstår i polare havområder der det er langt mellom observasjonene, og ofte er for små til å fanges opp av vanlige værmodeller. Man oppdager dem derfor ofte ikke før de kan observeres på satellittbilder, og de utgjør derfor en fare for skipstrafikk og gass- og oljeplattformer.
Polare lavtrykk går under flere navn, som kommaskyer, mesosykloner, polare mesoskala virvler, arktiske orkaner, arktiske lavtrykk og kaldluftslavtrykk. I dag blir uttrykket «polart lavtrykk» brukt om kraftige lavtrykkssystemer med vind på minst stiv kuling (15 m/s).
Polare lavtrykk ble først oppdaget da satellittbilder ble tilgjengelige på 1960-tallet som småskala skyvirvler på høye breddegrader. De mest aktive polare lavtrykkene finnes i de isfrie havområdene i og nær Arktis om vinteren, som Norskehavet, Barentshavet, Japanhavet og Alaskabukta. Hvert år oppstår det 5–15 polare lavtrykk i havområdene utenfor Nord-Norge. Her dannes de hele året; sjeldnest i juli og august. De kan innimellom gå så langt sør som til Nordsjøen. Nær Antarktis er som regel de polare lavtrykkene svakere enn i nord, siden temperaturforskjellen mellom luften og sjøen er mindre. Man kan likevel få kraftige polare lavtrykk også i Sørishavet.