Rektascensjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne. Sammen med deklinasjonen (forkortet DEC eller δ) utgjør den de to ekvatorialkoordinatene til objektet.
Rektascensjonen regnes positiv i østlig retning. Den tilsvarer geografisk lengde for et sted på Jorden. Denne øker også mot øst og måles fra Greenwich-meridianen.
Økes rektascensjonen til et objekt med 360°, kommer man frem til koordinaten for samme objekt. Men i stedet for å angi den i slike grader, er det mer vanlig å oppgi den i tidsenheter hvor 1 time (t) = 60 minutt = 60×60 sekund. Dette er nå sideriske tidsenheter hvor 360° tilsvarer 24t.
På grunn av presesjon av jevndøgnspunktet, vil rektascensjonen til en stjerne langsomt forandre seg med tiden. Oppgitte verdier må derfor refereres til en bestemt astronomisk epoke. I dag befinner vi oss i J2000.0 hvor for eksempel stjernen Sirius har rektascensjonen α = 06t 45m 09s.
Ordet kommer fra latin recta ascension som viser til at objekter på himmelhvelvingen stiger vinkelrett opp over horisonten når de observeres ved Jordens ekvator.