Revolusjonsdebatten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Revolusjonsdebatten var en britisk offentlig diskusjon om den franske revolusjon og varte fra 1789 til 1795. Debatten tok form av en pamflettkrig, som for alvor startet med Edmund Burkes Reflections on the Revolution in France (1790) (norsk oversettelse: «Betraktninger over revolusjonen i Frankrike»). Burkes pamflett overrasket mange ved å støtte det franske aristokratiet, mens han hadde støttet de amerikanske kolonistene i deres opprør mot det britiske overherredømme.
Mange skribenter reagerte med å forsvare den franske revolusjonen, blant dem Thomas Paine, Mary Wollstonecraft og William Godwin. Alfred Cobban karakteriserte debatten som «kanskje den siste virkelige diskusjon om de fundamentale politiske prinsipper i Storbritannia.» Argumentene fra de som sto mot Burke skulle bli sentrale ved fremveksten av den radikale arbeiderbevegelsen på 1800-tallet. De fleste britene støttet stormingen av Bastillen i 1789 i håp om at den franske kongemakten ville avgrenses av en mer demokratisk styreform. I desember 1795, etter skrekkveldet og krig mot Frankrike var det få briter som fremdeles støttet revolusjonen.