Riksrett (USA)
prosess for å dømme embetsmenn fra et embete / From Wikipedia, the free encyclopedia
Riksrett (engelsk: Impeachment) er i USA en særlig prosessform for behandling av tiltale for alvorlige forbrytelser mot landets politiske styringssystem. På føderalt plan reguleres riksretten av USAs grunnlov. Det er Representantenes hus som med alminnelig flertall bestemmer om det skal reises riksrettstiltale mot enten landets president, visepresident eller andre embetsmenn («Civil Officers»), som oftest dommere.
Selve riksretten holdes i Senatet, og føres der av en gruppe aktorer («Managers»), valgt av Representantenes hus. Det kreves to tredels flertall blant de 100 senatorene for å fradømme den anklagede hans eller hennes embete. Gjennom en ny avstemning kan Senatet, denne gang med alminnelig flertall, fradømme embetsmannen retten til å ha verv eller embeter også i fremtiden. Den tiltalte blir i sitt embete inntil dom er avsagt.
Riksretten tar kun stilling til embetsmannens rett til å inneha offentlige verv, ikke straffereaksjoner. Spørsmålet om embetsmannen skal dømmes til straff for de samme forhold som fører til riksrett, behandles av de alminnelige domstoler.
Grunnlaget for riksrettstiltalen må finnes i det grunnloven beskriver som «Treason, Bribery and other high Crimes and Misdemeanors» (meningsoversettelse: forræderi, bestikkelser, eller andre alvorlige forbrytelser eller forseelser). Det er ikke avgjørende om det klanderverdige forholdet er straffbart. Det er viktigere om handlingene nedbryter selve styringssystemet, eller undergraver embetets integritet, eller selve konstitusjonen. En frifinnelse i straffedomstolen er ikke til hinder for at riksretten kan fradømme embetsmannen hans embete med grunnlag i det samme forhold.
USAs senat har per 2022 behandlet 21 føderale riksrettssaker, den første i 1799. Ingen politiker er hittil funnet skyldig, men derimot åtte dommere, den siste i 2010. Ingen kvinner er stilt for føderal riksrett. President Donald Trump var den første til å bli stilt for føderal riksrett to ganger (i 2020 og 2021).
Riksrett eksisterte i enkelte av delstatene før den føderale grunnloven ble vedtatt. Disse riksrettene reguleres av delstatenes egne regler.