Nikolas av Myra
From Wikipedia, the free encyclopedia
St. Nikolas av Myra (også kjent som Nicolaus, Nicolas, Nikolai, Nicholas, Niklas, Nicola, Klaus, Claus, Klaes, Claes, Nils og Mikulas) var biskop i Myra i Lykia i det 4. århundre. Utover dette er de fleste opplysningene om ham svært usikre. Han er ansett som en av de viktigste helgener i både den katolske og den ortodokse kirken.
St. Nikolas av Myra biskop | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 280/286 Patara i Lykia | ||
Død | 6. desember 343 (73 år) Myra | ||
Beskjeftigelse | Presbyter, katolsk biskop | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Basilica di San Nicola | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
Anerkjent av | Katolsk, Den ortodokse kirke | ||
Festdag | 6. desember | ||
Se også | Ekstern biografi | ||
Vernehelgen | Russland, Hellas, Sicilia, Lorraine, Moskva, Fribourg i Sveits, Portsmouth og Puglia; bispedømmet Galway; den gresk-katolske kirke i Amerika; for fattige, barn, unge ugifte jenter og bruder, nygifte og gamle jomfruer, korgutter og ministranter, pilegrimer, reisende, poeter, advokater, dommere, notarer, uskyldig dømte, tyver, kjøpmenn, apotekere, verter, vinhandlere, parfymefabrikanter og parfymehandlere, skopussere, skippere, fiskere, fiskehandlere, matroser, bryggearbeidere, sjauere, fløtere, møllere, bakere, kornhandlere, slaktere, ølbryggere, spritbrennere, bøkkere, bønder, vevere, spinnere, tøyhandlere, steinhoggere, fatbindere, knappestøpere, lysestøpere, brannvesenet, fanger og pantelånere, studenter og lærde; for et godt ekteskap, for å få tilbake stjålne ting, for trygge reiser; mot havsnød, tyveri og ran, fengsling og falske anklager. | ||
I kunsten | Som biskop, ofte med gaver | ||
Han ble født ca. 280/286 i Patara i Lykia (nå Xanthos i Antalya i Tyrkia[1]). Faren, som het Eufemius, var rik og kjent for sin velgjørenhet. Hans mor, Anna, var søster av biskopen av Myra, som også het Nikolas. Foreldrene hadde vært gift i mange år og hadde gitt opp å få barn da Anna ble gravid med Nikolas.
Som ung mann ble han ordinert til prest av onkelen. Kort tid etter døde foreldrene av pest, og Nikolas arvet farens formue. Han ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det.[trenger referanse] Onkelen bygde et kloster, der Nikolas ble innsatt som abbed.
I år 300 ble han valgt til biskop av Myra etter onkelens død. Bispedømmet var da i dårlig forfatning, men han fornyet det med sin glød og ifølge legende ved hjelp av mirakler.[trenger referanse]
Under keiser Galerius Valerius Maximinus begynte kristenforfølgelser i området, og ca. 310 ble Nikolas fengslet og grovt mishandlet. I 325 skal han ha deltatt på konsilet i Nikea, der han skal ha hatt tydelige kroppslige spor etter mishandlingen.[trenger referanse]
Han døde 6. desember et år mellom 345 og 351. Hans jordiske levninger ble flyttet fra Konstantinopel til Bari, Basilica di San Nicola. Han kalles derfor enkelte ganger Nikolas av Bari.