Sentrifugalkraft
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum. Opplevelsen skyldes legemets treghet (tilbøyelighet til å fortsette i rettlinjet bevegelse) når dets kurs blir dreiet av en ytre påvirkning.
Kraften som påvirker legemet til å følge en sirkelbue eller annen ikke-rettlinjet bevegelse er reell og kalles sentripetalkraft.
Newtons 1. lov sier at et legeme vil fortsette rett fram med konstant fart hvis summen av kreftene som virker på legemet er lik null. Altså er sentrifugalkraften ikke en virkelig kraft. Den kraften som føles når man holder seg fast på en roterende karusell, sentripetalkraften, er kraften som kontinuerlig virker fra karusellen på en selv for å skape en sirkulær bevegelse. I en sirkulær bevegelse har man en kontinuerlig akselerasjon, mot sentrum og vinkelrett på bevegelsesretningen, og Newtons 2. lov om sammenheng mellom kraft og akselerasjon er oppfylt.
Ifølge Newtons 3. lov har enhver kraft som virker fra det ene legemet på det andre, en motkraft som virker fra det andre legemet på det første, som er like stor og motsatt rettet. Dette betyr at legemet som går i bane utøver en motkraft på det som trekker mot sentrum, slik man kjenner hvis man med armen slynger rundt en gjenstand festet i en tråd.