Spiseforstyrrelse
From Wikipedia, the free encyclopedia
Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede karakteristika. De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi (anorexia nervosa) og bulimi (bulimia nervosa). Man kjenner til at spiseforstyrrelser har eksistert i mange hundre år, og i forskjellige kulturer.
Spiseforstyrrelser | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Psykiatri, klinisk psykologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | F50 | ||
ICD-9-kode | 307.5 | ||
ICPC-2 | P86 | ||
MeSH | D001068 |
En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker, følelser og atferd rundt mat, kropp og vekt, begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir manisk opptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak. Spiseforstyrrelser kan arte seg på ulike måter for ulike personer. For eksempel kan en person med spiseforstyrrelse la være å spise og nekte for at hen er for tynn, miste kontrollen over matinntaket og spise for mye, eller vedkommende kan planlegge å spise mye og så kaste opp igjen med vilje, eller bruke avføringsmidler for å kvitte seg med matinntaket uten å legge på seg vekt.
Vedkommende kan ha en normal vekt, eller være undervektig eller overvektig.
En person med spiseforstyrrelse har foruten vansker med å forholde seg til mat, også ofte problemer med å forholde seg til egne tanker og følelser.
Ut fra dette klassifiseres spiseforstyrrelser som psykiske lidelser i offisielle diagnosesystemer. For en person med spiseforstyrrelse kan kroppen ha blitt et språk for å skape identitet og kontroll, samt takle følelser og livsproblemer. Personer med spiseforstyrrelser har ofte lav og svingende selvfølelse og kan oppleve å ha dårlig kontroll over deler av livet. Kontroll over mat og egen kropp kan for noen være et forsøk på å oppnå følelsesmessig kontroll og bedre selvfølelse.
Det er ofte vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til en person med spiseforstyrrelse og å vite hvordan lidelsen skal forstås. Spiseforstyrrelsen i seg selv er preget av motstridende og blandede følelser (ambivalens). Ofte vil personer både hjelpes og ikke hjelpes. Hjelp oppfattes som truende, men samtidig nødvendig. De er sterke og samtidig svake. Denne ambivalensen gjør veien til behandling, eller annen form for hjelp, lang for mange med spiseforstyrrelser.