Sportsbil
From Wikipedia, the free encyclopedia
En sportsbil eller sportsvogn[1] er en bil som er laget for sportslig kjøring, hvilket ofte vil si en kompakt og sprek bil med gode dynamiske kjøreegenskaper.[trenger referanse] De fleste sportsbiler er bakhjulsdrevne, har to seter, to dører og er spesielt utviklet for rask akselerasjon, gode kjøreegenskaper og et oppsiktsvekkende utseende. En sportsbils hovedtrekk kan sies å være særegne kjøre- og bremseegenskaper, lav vekt og høy effekt fremfor god plass, komfort og drivstofføkonomi.
Sportsbiler kan være enten luksuriøse eller spartanske, men kjøreopplevelsen står alltid i sentrum. Potensielle kjøpere ser ofte på merkenavnet og tilhørende racinghistorie (for eksempel Ferrari, Porsche og Lotus) som tegn på kvalitet, mens merker som Lamborghini, som ikke har noen historie i racing, anses også som ekte sportsbiler.
En bil kan være «sportslig» uten å være en sportsbil.[trenger referanse] Modifiserte standardbiler, som sportslige sedaner, muskelbiler, GTI-modeller og liknende anses vanligvis ikke som sportsbiler, til tross for at de har flere likhetstrekk.
En sportsbil er ikke avhengig av en stor og kraftig motor, selv om mange har slike. En del klassiske, britiske sportsbiler manglet kraftige motorer, men ble allikevel kjent for eksepsjonelle kjøreegenskaper grunnet lav vekt, et balansert chassis og moderne understell. På smale og svingete veier vil en slik bil ofte være mer effektiv å kjøre enn en tyngre bil med større motor.
På grunn av utslippskrav er mange sportsbiler ikke tilgjengelig i USA og Canada. I Europa, og Storbritannia spesielt, har liberale regler omkring spesialbiler produsert i små antall gjort at selskaper som TVR, Noble og Pagani har gjort suksess.
Den først sportsbilen som ble bygd i Norge var «Rally» i 1950-51.[2]