Joer
familie av vade-, måse- og alkefugler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jofamilien eller joer (Stercorariidae) (av norr. gjóðr, lydord) er en familie med store måkefugler (Lari) i ordenen av vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Joene har kraftig nebb, med en krok ytterst, og lange, spisse vinger, som gjør dem til svært dyktige flygere med stor akrobatisk kapasitet. Av utsende minner artene om en blanding av måker (Laridae) og stormfugler (Procellariidae). Alle artene er livskraftige.[2]
Jofamilien | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stercorariidae Gray, 1870 | |||
Synonymi | |||
Stercorariinae, Stercorarius Brisson, 1760, Catharacta | |||
Populærnavn | |||
jofamilien[1], joer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Underorden | Måkefugler | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 7 | ||
Habitat: | marint, hekker på øyer | ||
Utbredelse: | hekker i arktisk områder på den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
|
Joene er opportunistiske predatoriske kleptoparasitter, som stjeler mat og egg fra andre sjøfugler, dreper og eter andres fugleunger og åtsler, spesielt døde fugler. I Norge hekker tyvjo og fjelljo relativt vanlig. Storjo er en sjelden hekkefugl her, mens polarjo sporadisk observeres langs kysten utenom hekkesesongen. Alle artene er trekkfugler, som hekker om våren og drar igjen utpå høstparten. Alle er imidlertid ikke langdistansetrekkere.