Johann Friedrich Struensee
preussisk lege og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Friedrich Struensee (født 5. august 1737 i Halle i Tyskland, død 28. april 1772) var lege og politiker. Fra 1769 var han livlege for Christian VII, og han var den egentlige makthaver i Danmark i perioden 1770–1772. På grunn av den regjerende kong Christian VIIs sinnssykdom kunne hoffolk som oppnådde kongens tillit, i realiteten overta regjeringsmakten. Sykdommen gjorde kongen viljeløs og fullstendig uinteressert i regjeringssaker. Etter at kongen besteg tronen i 1766, hadde forskjellige klikker kjempet om å oppnå hans fortrolighet.
Johann Friedrich Struensee | |||
---|---|---|---|
Født | 5. aug. 1737[1][2][3][4] Halle (Saale) | ||
Død | 28. apr. 1772[1][2][3][4] (34 år) København | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Latina August Hermann Francke | ||
Partner(e) | Caroline Mathilde av Storbritannia | ||
Far | Adam Struensee[5] | ||
Mor | Maria Dorothea Carl[5] | ||
Barn | Louise Augusta av Danmark | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Danmark[6] | ||
Utmerkelser | Mathildeordenen | ||
Signatur | |||
Med sitt stadig mer intime forhold til dronning Caroline Mathilde og utmanøvreringen av de mest innflytelsesrike i kongens stab, slike som grev Holck og utenriksminister J.H.E. Bernstorff, oppnådde Struensee en posisjon som landets reelle makthaver. Han startet deretter en strøm av reformer i opplysningstidens ånd; reformer som gjorde vesentlige inngrep i en lang rekke forhold i det danske samfunn. Etter knapt to år ved makten ble han avsatt ved et kupp den 17. januar 1772, og deretter dømt til døden og henrettet.