Svein Tjugeskjegg
konge av Danmark / From Wikipedia, the free encyclopedia
Svein Tjugeskjegg (norrønt: Sveinn tjúguskegg; dansk: Svend Tveskæg), født ca. 960, død 3. februar 1014 var konge av Danmark i tiden 986–1014 og konge av England fra slutten av 1013 og til sin død i 1014. Han hevdet også overherredømme av Norge 1000–1014, men mest i navnet da Norge stort sett styrte seg selv.
Svein Tjugeskjegg Konge av Danmark og England | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 960 Danmark | ||
Død | 3. februar 1014 Lincoln, England | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Gunhild av Polen Sigrid Storråde | ||
Far | Harald Blåtann | ||
Mor | Tove | ||
Søsken | Tyra Haraldsdatter Gunhilde | ||
Barn | Santslaue med Gunhild av Polen: med Sigrid Storråde: | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
Annet navn | Svein Haraldsson | ||
Regjeringstid | Danmark: 986–1014 England: 1013–1014 | ||
På slutten av 986 eller tidlig i 987 gjorde Svein opprør mot sin far kong Harald Blåtann, og erobret kongetronen i Danmark. Harald ble fordrevet i landflyktighet og døde kort tid etter i november 986 eller 987.[1] Sammen med Olav Tryggvason herjet Svein fra 994 flere ganger England med store vikingflåter, og de tvang kong Æthelred II til å betale store pengesummer i danegeld. Senere sluttet Svein seg til Olavs fiender og deltok i slaget ved Svolder hvor Olav ble drept. Svein kunne deretter konsentrere seg om å angripe England, og i 1013 erobret han hele landet. Han ble den første danske konge av England etter flere års anstrengelser, men døde noen uker senere.