Technetium
grunnstoff / From Wikipedia, the free encyclopedia
Technetium er et grunnstoff med kjemisk symbol Tc og atomnummer 43. Det er det letteste av grunnstoffene uten stabile isotoper. De kjemiske egenskapene for dette sølvgrå overgangsmetallet er en mellomting mellom Rhenium og Mangan, men ligner mest på egenskapene til Rhenium.
Technetium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Technetium | ||
Symbol | Tc | ||
Atomnummer | 43 | ||
Utseende | {{{utseende}}} | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 7 | ||
Periode | 5 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 98 u | ||
Empirisk atomradius | 135 pm | ||
Kalkulert atomradius | 183 pm | ||
Kovalent atomradius | 156 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Kr] 4d5 5s2 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 13, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 7 | ||
Krystallstruktur | heksagonal | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff | ||
Smeltepunkt | 2 157 °C | ||
Kokepunkt | 4 877 °C | ||
Molart volum | 8,63·10-6 m³/mol | ||
Tetthet | (ved romtemperatur) 11 496 kg/m³ | ||
Fordampningsvarme | 585,22 kJ/mol | ||
Smeltevarme | 23,81 kJ/mol | ||
Damptrykk | 0,0229 Pa ved 2 473 K | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,9 | ||
Spesifikk varmekapasitet | (25 °C) 2,27 J/(kg·K) | ||
Elektrisk ledningsevne | 4,42 · 106 S/m | ||
Termisk konduktivitet | (300 K) 50,6 W/(m·K) | ||
Før grunnstoffet ble oppdaget, var mange av dets egenskaper forutsagt av Dmitrij Mendelejev. Mendelejev hadde merket seg et hull i sitt periodiske system, og kalte selv det manglende grunnstoffet for eka-mangan. I 1937 ble technetium det første grunnstoffet som ble oppdaget ved kunstig framstilling ved hjelp av kjernekjemi. Det er også fra sin kunstige opprinnelse det har sitt navn, som stammer fra det greske ordet for kunstig, technetos (τεχνητος). I dag vet vi at technetium også finnes i små, men målbare mengder som et resultat av naturlige fisjonsprosesser i uranmalm, og fra nøytronoppfanging i molybdenmalm. Det meste av technetiumet som produseres på jorden i dag er et biprodukt fra fisjonsprosesser av Uran-235, og det blir trukket ut fra brenselstavene som blir benyttet i atomreaktorer. De lengstlevende isotopene av technetium har en halveringstid på 4,2 millioner år, så da det ble oppdaget technetium i røde kjemper i 1952, støttet det opp under teorien om at stjerner kan produsere tyngre grunnstoffer.