Thutmose I
From Wikipedia, the free encyclopedia
Thutmose I (tidvis gjengitt som Thutmosis I; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning «Tot er født») var tredje farao i 18. dynasti. Han overtok tronen etter farao Amenhotep I var død. I løpet av sin regjeringstid drev han krig langt inn i Levanten og i Nubia, dyttet Egypts grenser lengre ut enn noen gang tidligere. Han var også en stor byggherre som bygget mange templer og en grav for seg selv Kongenes dal; han er den første konge som bekreftet å ha gjort dette (men det er mulig at Amenhotep I også gjorde det).
Thutmose I | |||
---|---|---|---|
Født | 16. århundre f.Kr. | ||
Død | ca. 1493 f.Kr. | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Mutnofret Ahmose | ||
Mor | Senseneb | ||
Barn | Thutmose II Hatshepsut Amenmose Nefrubity Wadjmose | ||
Nasjonalitet | Det nye rike i Egypt | ||
Gravlagt | Kongenes dal | ||
Han ble etterfulgt av sin sønn Thutmose II, som selv ble etterfulgt av Thutmoses datter Hatshepsut. Hans regjeringstid er generelt datert til 1506–1493 f.Kr., tilnærmet dateringen oppgitt i et tysk standardverk, 1504-1492 f.Kr.[1] Et akademisk mindretall, som har lagt vekt på astrologiske observasjoner benyttet for å kalkulere oldtidens egyptiske nedtegnelser, vil datere hans styre til 1526–1513 f.Kr.[2][3]