Utenomekteskapelige barn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Utenomekteskapelig, også kalt uekte, barn, betegner barn som er født utenfor ekteskap (uektefødt/ektefødt). Legitime og illegitime barn betegner i familierett (i vesten hovedsakelig eldre familierett) og dagligtale i mange deler av verden barn som er født henholdsvis i ekteskap og barn som er født utenfor ekteskap. Synonymer for barn født i ekteskap, legitime barn, er «ekte barn», «ektefødte barn», mens barn født utenfor ekteskap, illegitime barn, også omtales som «uekte barn», «utenomekteskapelige barn».
Et barns status som legitimt eller illegitimt hadde i de fleste vestlige land tidligere stor betydning for barnets rettigheter til slektsnavn, arv og stand (for eksempel adelskap). Barn født utenfor ekteskap ble ikke regnet som medlemmer av farsslekten, og ble tradisjonelt gitt morens etternavn. I en del land skilles det fortsatt rettslig mellom legitime og illegitime barn, og barn født utenfor ekteskap kan ha en svakere rettsstilling. Det var i svært mange kulturer, og er fortsatt i en del, et stort sosialt stigma knyttet til illegitime barn. Dette stigmaet rammer både moren og barnet, i langt mer begrenset grad den biologiske faren. Det har (i nyere tid) vært vanlig at uekte barn fikk morens slektsnavn, og uekte barn var i Norge utelukket fra å arve sin far (så sant han ikke lyste dem «i kull og kjønn») frem til de Castbergske barnelover ble vedtatt i 1915.
I kulturer som legger vekt på ekteskap kan det å være født utenfor ekteskap være en hindring for dem som er født i en slik situasjon, både når det gjelder sosialt liv, formelle rettigheter og identitet. I samfunn med andre familienormer har fødselsstatusen til en person mindre å si.