World’s Columbian Exposition
From Wikipedia, the free encyclopedia
World's Columbian Exposition, også kjent som Verdensutstillingen i Chicago 1893, var en verdensutstilling arrangert i Chicago i 1893 for å feire 400-årsjubileet for Christofer Columbus' oppdagelse av Amerika. Det meste av utstillingen ble utformet av Daniel Burnham og norskamerikanerne Joachim Gotsche Giæver (teknisk nestleder og sjefingeniør) og Frederick Law Olmsted som en prototype på hvordan de syntes en by skulle planlegges.[1] Det ble brukt beaux-arts-prinsipper i utformingen, og den var spesielt inspirert av klassisk europeisk arkitektur.
Utstillingen dekket et areal på 2,4 km² med nesten 200 nye bygninger, kanaler og laguner. 46 land deltok, og over 27 millioner mennesker besøkte utstillingen, noe som var rekord for verdensutstillinger. Dette ble sett på som et symbol på den stigende amerikanske selvbevisstheten.
Åpningsseremonien ble avholdt i 1892, men utstillingen først åpnet for publikum 1. mai 1893, og varte til 30. oktober samme år. Utover å feire 400-årsjubileet for Columbus' ankomst til den nye verden, skulle utstillingen også markere at Chicago hadde lyktes i å gjenoppstå efter den store bybrannen som i 1871 hadde lagt store deler av byen i ruiner.