Yttrium
grunnstoff / From Wikipedia, the free encyclopedia
Yttrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Y og atomnummer 39. Grunnstoffet er et sølvaktig transisjonsmetall, med kjemiske fellestrekk med lantanoidene, og blir ofte klassifisert som en sjelden jordart.[1] Nesten alle funn av yttrium er gjort i kombinasjon med funn av mineraler som inneholder sjeldne jordarter, og yttrium er aldri funnet naturlig i fri tilstand. Yttriums eneste stabile isotop, 89Y, er også den eneste av grunnstoffets isotoper som eksisterer i naturlig tilstand.
Yttrium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Yttrium | ||
Symbol | Y | ||
Atomnummer | 39 | ||
Utseende | Sølvhvit | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 3 | ||
Periode | 5 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 88,90585 u | ||
Empirisk atomradius | 180 pm | ||
Kalkulert atomradius | 212 pm | ||
Kovalent atomradius | 162 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Kr] 4d1 5s2 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 9, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 3 | ||
Krystallstruktur | heksagonal | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff | ||
Smeltepunkt | 1 526 °C | ||
Kokepunkt | 3 336 °C | ||
Molart volum | 19,88 · 10-6 m³/mol | ||
Tetthet | 4 472 kg/m³ | ||
Hardhet | 2,5 (Mohs skala) | ||
Fordampningsvarme | 363 kJ/mol | ||
Smeltevarme | 11,4 kJ/mol | ||
Damptrykk | 5,31 Pa ved 1 799 K | ||
Lydfart | 3 300 m/s | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,22 | ||
Spesifikk varmekapasitet | 300 J/(kg · K) | ||
Elektrisk ledningsevne | 1,66 · 106 S/m | ||
Termisk konduktivitet | 17,2 W/(m · K) | ||
Carl Axel Arrhenius oppdaget i 1787 et nytt mineral i nærheten av Ytterby i Sverige, og kalte mineralet ytterbitt, etter funnstedet. Johan Gadolin oppdaget yttriumoksid i Arrhenius prøve i 1789,[2] og Anders Gustaf Ekeberg gav det nye oksidet navnet yttria. Yttrium i fri tilstand ble første gang framstilt i 1828 av Friedrich Wöhler.[3]
Yttriums viktigste bruksområde er til framstilling av lysstoff, som benyttes i katodestrålerør (CRT) og i LED-lys.[4] Yttrium benyttes også i framstilling av elektroder, elektrolytter, elektroniske filter, lasere og superledere, samt i ulike medisinske instrumenter, og som sporstoff i enkelte materialer for å endre deres egenskaper. Yttrium har ingen kjente biologiske funksjoner. Yttriumsforbindelser kan imidlertid føre til lungelidelser hos mennesker.[5]